Mihoe om superheltinner

I barndommens endeløse somre pleide jeg ofte å ligge på magen og lese min fars Superman- og Batmanbøker. Det var samlinger av de første årgangene og superheltenes mest klassiske historier. Av og til dukket det kvinner opp i disse seriene. Kvinner som ikledde seg drakt, hadde superevner og kunne banke opp folk som var større enn dem.

Men de var selvsagt bare bifigurer og forsvant som oftes like fort som de hadde dukket opp. Noe jeg syns var litt trist siden jeg hadde en ustanselig tørst etter kjærlighetshistorier (som jeg i hvert fall kunne fantasere meg frem til) mellom Superman og Superwoman (som var tøffere enn Louis Lane) eller Batman og Batgirl.

Wikipedia kan fortelle at det finnes utrolig mange flere superheltinner enn man kanskje skulle anta. Disse amasonene har kule navn som Psylocke, Nemesis, Maiden Justice og Vampirella. De kan de fantastiske ting som å teleportere, endre følelsene til motstanderene, beherske all verdens kampsporter, bruke sorte enker som sin egen private hær, klatre, stupe, fly og hoppe i alle verdensretninger.

Enkelte kan mene at de kvinnelige superheltene fremstiller et uoppnåelig kroppsideal (for de som trykker på linken skylder jeg å gjøre oppmerksom på at BMI er en fullstendig latterlig målestokk når det gjelder superhelter). Men i superheltenes verden er faktisk menn og kvinner relativt likestilt når det kommer til dette. Mennenes kropper er like uoppnåelige.

Imidlertid er det ikke til å stikke under en stol at de kvinnelige superheltene i langt større grad enn de mannlige spiller på sex i all sin fremferd. Er de av den onde typen er det ikke sjelden de bruker kjønnet sitt til å lure menn. De kvinnelige karakterene vi finner i både tegneserier, filmer og i spill oser vanligvis av sensualitet, de er seksuelt aggresive vesener og har pupper og rumper man ytterst sjelden finner i den virkelige verden.

Selv må jeg innrømme at jeg syns det er en smule befriende med kvinnelige superheltkarakterer som både er i stand til å knuse motstanderne sine og å være sexy samtidig. Jeg forstår at folk blir lei av at tilstedeværelsen av kvinnelige karakterer alltid må være motivert av sexapell. Samtidig liker jeg at de ikke blir fremstilt som androgyne eller utiltrekkende karakterer selv om de innehar egenskaper som tradisjonelt tilhører de ekte mannfolka (ha, ha). Disse kvinnene er i hvert fall sexy på en annen måte. De er aktører i verden, de er selvsikre og de tar (i hvert fall som oftest) det de vil ha. Dette er ikke uskyldige blomster som venter på å bli plukket, men kvinner som bestemmer over sin egen skjebne.

Siden jeg er Frank Miller fan syns jeg selvsagt Elektra er en av de aller beste kvinnelige superheltene, men hun lider samme skjebne som de fleste av sin art. Hun dør (opptil flere ganger til og med). Dette er visstnok et særpreg ved disse karakterene – Women in Refrigerators har vist at kvinner lever særdeles farlig innenfor denne sjangeren. De blir voldtatt, drept, partert og plassert i kjøleskap. Noe som selvsagt er langt mer foruroligende enn at de er sexy vixens.

Du er visst ikke en sånn handlende, hardtslående og selvsikker dame uten at du blir straffet for det. Da er det bra at det finnes bloggere som forteller hvor skapet bør stå. Fordi vi defintivt trenger denne typen damer i populærkulturen. Både for at den oppvoksende generasjon jenter skal kunne glede seg over karakterer av sitt eget kjønn, og for at voksne damer skal finne inspirasjon til å sparke på en boksesekk eller løfte sin egen vekt over hode. Og ikke minst fordi tegneserier og superhelter er noe av livets beste småkrydrerier.

Del posten:

Om

Pokkers til pike. Belest vektløfter. Dessuten Webredaktør. Skriver Reality Challenged. Aktiv på Twitter.

Kommenter




Om du vil ha bilde til kommentaren din må du skaffe deg en Gravatar.